HEGGEDAL SENTRUM – KORT RESYMÉ AV HISTORIEN

/HEGGEDAL SENTRUM – KORT RESYMÉ AV HISTORIEN
HEGGEDAL SENTRUM – KORT RESYMÉ AV HISTORIEN 2017-11-06T15:33:17+00:00

Heggedal Hovedgård

Heggedal Hovedgård, den gamle matrikkelgården i Heggedal, har fått sitt navn fra Hegga, Skitthegga, elva som renner fra Heggsjø i Kjekstadmarka, via Røyken til Gjellumvannet. Heggedal Hovedgård har igjen gitt navnet til stedet Heggedal som ligger på den opprinnelige gårdens grunn.

Hovedgården var et mønsterbruk i Erik Blakstads tid (1865-1888), med sag, stamp og mølle i Grodalselva, men under nytt eierskap i 1890-årene ble store deler av eiendommen utparsellert. Fra 1916 var forretningsmannen Alf Whist eier. Whist var medlem av Nasjonal Samling, og statsråd i Quislings regjering. Etter krigen ble Hovedgården beslaglagt av direktoratet for fiendtlig eiendom, og i 1947 ble eiendommen solgt til Asker kommune. Låven brant ned i 1950, da flyttet også den siste forpakteren ut, og forfallet satte i gang.

Etter en opprivende politisk diskusjon vedtok kommunestyret i 1974 å bevare gården, og riksantikvaren fredet den året etter. Hovedbygningen, en empirebygning fra tidlig 1800-tall, sto ferdig restaurert i 1976.

Veier og jernbane

Heggedalsbøndene var på 1800-tallet knyttet til Bragernes-markedet, og hovedveien fulgte dagens Røykenvei sørover. Over Gjellumhaugen tok det av en sidevei mot vest, ned ”Ingers kleiv” (Heggedalsbakken), forbi Heggedal hovedgård og over elva ved Åmot (Åmot = der elvene møtes). I 1905 kom den nye kjøreveien fra stasjonen, langs Gjellumvannet, over til Guibekken og videre til Gisle og Vollen.

Jernbanen kom i 1872, men opprinnelig uten egen stasjon i Heggedal. Kommunestyret argumenterte imidlertid godt for en stasjon sør for Gjellumvannet, da; ”folk her kunne kanskje aller mest trenge til denne mektige Løftestang til Utbredelse av Civilisation og Velstand”. I 1874 ble Heggedal stasjon etablert som den tredje stasjonen i Asker kommune, etter Hvalstad og Asker.

Industrivirksomheten i Heggedal

Allerede i 1852 sikret Martin Blakstad på Nedre Blakstad seg rettighetene til is-skjæring på Gjellumvannet. Isskjæringen på Gjellumvannet pågikk til 1950-åra. I en periode rundt 1900 i regi av A/S Kristiania Kul & Vedbolag som eide tre parseller i Heggedal sentrum, benevnt Island, Spitsbergen og Grønland.

I 1875 etablerte de to Christiania-gründerne P.E. Nerdrum og Johannes With Christiania Tændstikfabrikk. Allerede første året sysselsatte fabrikken 64 personer. Bemanningen steg til over 230 i 1890, hvorav kun 15 var født i Asker. Fyrstikkene ble produsert av osp, importert fra Østersjølandene, og mesteparten ble eksportert, særlig til England, India, Amerika og Australia. Mot århundreskiftet overtok japanerne disse markedene, og produksjonen falt. I 1895 brant fabrikken ned, og virksomheten opphørte.

Drammenseren Hans Chr. Røhr drev is-skjæring på Gjellumvannet, og i 1870 kjøpte han Sætre gård med fallrettighetene i Verkenselva. Han hadde tidligere vært i England og sett kjeksproduksjon, og startet en kjeksfabrikk i Drammen. I 1884 etablerte han Sætre Kjæksfabrik i Heggedal. Fabrikken brant i 1887, men ble raskt satt opp igjen. I 1887 hadde virksomheten 9 ansatte, men bemanningen økte til 40 rundt 1900. Kjeksfabrikken brant på ny i 1907, og flyttet deretter til Kristiania.

Trelastfabrikken ”Sylvan” ble etablert i 1896 der Tændstikfabrikken hadde ligget. I 1900 hadde Sylvan 99 ansatte, men året etter gikk virksomheten konkurs som følge av krakket på London-børsen. Lokale snekkere gikk da sammen å etablerte Heggedal Snedkerforretning. I 1906 flyttet virksomheten over til Friheim, og i 1908 ble virksomheten omgjort til aksjeselskapet Heggedal Trævarefabrikk. Trevar´n hadde da 16 ansatte. I 1922 flyttet Trevar´n ned til Vollenveien (der Vestlandgården i dag ligger). Trevar´n brant i 1943, men ble satt opp igjen og fortsatte fram til avvikling i 1980.

I 1899 ble Aktieselskabet Heggedal Stenhuggeri etablert av svensken Nils Jansson som kjøpte eiendommen Skovlund av Underland gård. Sønnen Otto Schaulund overtok og virksomheten ble drevet fram til 1980. Steinhuggeriet var sesongarbeid, og man knyttet til seg rallare og slusker i sesongen. Opptil 30 ansatte brøt granitt til jernbanebroer (bl.a. Lysakerbrua), fundament for bygninger (bl.a. Dikemark sykehus), syretårnene til Norsk Hydros anlegg på Rjukan m.m.

Peter Røwde fra Sunnmøre var kalosjeselger, men fant at den økende etterspørselen ga grunnlag for å starte produksjon selv. Da Heggedal Trævarefabrikk flyttet fra Heggedal fabrikker i 1906, overtok Røwde de tomme fabrikkbygningene, og Viking Gummivarefabrikk ble etablert. Til tross for situasjonen rundt unionsoppløsningen, ble det gitt konsesjon for svensk kapitaltilførsel fra Gislaved. Etterspørselen var god, gummivarefabrikken ekspanderte og hadde etter hvert 50 ansatte. Fabrikken brant i 1913. Virksomheten opphørte da det ble umulig å importere råvarer under 1. verdenskrig. Da virksomheten kom igang igjen i 1920, ble Viking Gummivarefabrikk flyttet til Askim.

I 1921 ervervet direktør Trygve Larsson ved De Forenede Uldvarefabrikker eiendommen etter den tidligere Gummivarefabrikken. Ullvaren ble raskt en stor arbeidsplass, med over 200 ansatte. Virksomheten omfattet spinneri, veveri, farveri og appretur. Basert på importert ull, samt filler og gamle klesplagg, produserte man ullstoffer. Fabrikken fikk kraft fra eget kraftverk i Kistefossdammen, etablert allerede i 1917.

Konkurransen fra utlandet ble utover i 50-åra stor, og Ullvaren la ned etter en konkurs i 1958.

Kraftstasjonen ble revet i 1978, og A/S Norcem i Slemmestad overtok vannrettighetene til bruk i egen produksjon.

Fabrikklokalene ble etter hvert tatt i bruk av ulike mindre virksomheter, under navnet Heggedal Fabrikker A/S, og i 1980 hadde 120 personer beskjeftiget i de gamle fabrikklokalene. I dag eies Heggedal Fabrikker av Tandberg Eiendom, og bygningen huser bl.a. Asker kunstfagskole og en rekke kunstneratelier.

Samfunnsinstitusjonene i Heggedal

Solberg skole fra 1863 er den eldste skolen i denne del av Asker. I 1869 ble Linlandet skole etablert, midt mellom Heggedal og Vollen. Fra 1876 var det skole på Heggedal Hovedgård, først som et privat skoletilbud i regi av Tændstikfabrikken, men da fabrikken brant i 1895, og ble lagt ned, overtok kommunen i 1898 ansvaret for almueskolen.

I 1906 ble Heggedal skole bygget på Nedre Gjellums grunn. Skolen er utvidet en rekke ganger. Det forberedes fortiden etablering av en paviljong på Heggedal skole, slik at skolen vil ha kapasitet som en fullverdig 3-parallell skole.

Friheim ble bygget i 1901 av Heggedal arbeiderforening. Her ble Asker arbeiderparti stiftet i 1903, det ble arrangert møter, revyer, fester, boksekamper. Bygget ble rehabilitert i 1927 og overtatt av Arbeiderpartiet. I 1952 ble bygget solgt til privat eier som benyttet huset som trelastlager. Asker kommune overtok huset i 1972. Det ble i 1986 plukket ned og lagret, inntil det i 1993 ble gjenreist av Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon ved Vikingjordet. I dag benyttes Friheim primært som barnehage.

Heggedal vel etablerte eget bokutlån i 1916. I 1923 ble dette en filial av Asker bibliotek. Biblioteket lå i 2. etasje i Heggedal meieri fram til 1964. I 1970 ble det lagt til Heggedal skole, og i 1985 flyttet biblioteket inn i dagens lokaler i Vestlandgården.

De senere år har framtiden til Heggedal bibliotek vært drøftet flere ganger i budsjettdebattene i kommunestyret. Hver gang har heggedølingene mobilisert, og demonstrert til fordel for biblioteket, og fortsatt ligger det i Vestlandgården.

 

Heggedølingene har i alle år ønsket seg en ”storstue”, et samfunnshus. Sentralt i denne sammenheng var også spørsmålet om lokalisering av huset. Heggedal vel kjøpte i 1956 en tomt på 2,7 da på ”Kværnahaug” (sentrumstomta), eid av Ullvarefabrikken. Av økonomiske grunner kom man imidlertid aldri i gang med byggeprosjektet, og kommunen var ikke villig til å bistå.

Gjellum ble deretter istandsatt som samfunnshus, og i 1957 stod ”nye” Gjellum ferdig.

Idrettsanlegg

Hoppbakker: Fossekollen 1921-1947, Store og lille Fossekneika 1948-1995, Trans´mator´n inntil nylig.

Fotball: første fotballkamper ble 1914 spilt på ”Kistefossjordet” som kunne benyttes inntil Kistefossdammen ble anlagt etpar år senere. Deretter på Nedre Hallenskog, før man fikk leie et jordstykke av Underland gård, nærmere Heggedal stasjon. 1925 fikk man leie på Øvre Gjellum. Siden har idrettsplassen ligget på Gjellum.

Tidligere sentrumsplaner

Kommunen lanserte i 50-åra planer for utbygging av Heggedal sentrum, der den gamle sentrumsbebyggelsen ble forutsatt revet, til fordel for moderne foretningsbebyggelse, samfunnshus, og et torg (beliggende på søndre del av ”Kværnahaug”).

En reguleringsplan ble vedtatt for Heggedal sentrum i 1956, men først i 1986 sto det første nye forretningsbygget ferdig, Heggedalssenteret (Vestlandgården), som ble reist på tomta til Heggedal trevarefabrikk.

Ny reguleringsplan ble vedtatt for Heggedal sentrum i 1996. Heller ikke denne planen medførte stor byggeaktivitet i sentrum. Først i 2007, da sentrumsområdet var overtatt av Tandberg Eiendom, ble det synlige spor i landskapet, idet man fjernet hele ”Kværnahaugen”.

Kilde: Asker Kommune, Plan- og bygningsavdelingen, 02.06.09